Om å misjonere for postmodernister
Da de grøvste personalia var på plass kom første spørsmål bardust: -Tror du på Jesus? Som svaralternativ kunne jeg velge på en skala fra Guds sønn, via en historisk og hyggelig person, til oppspinn og fanteri. Etterpå ble jeg bedt om å identifisere meg med et livssyn, og om å fortelle om meningen med livet. Jeg svarte etter beste evne og trodde vi var ferdige da jenta spurte på blid og klingende vestlandsdialekt. -Kanskje du vil høre min historie?
Jeg følte ikke jeg kunne si nei, så jeg stålsatte meg for hva som kunne komme. Og fanden ta meg la hun ikke ut om et sørgelig liv som startet med at hun ble seksuelt misbrukt av sin far, for så i tenårene å oppdage at dette ikke var normale familieforhold, hvorpå hun gikk inn i dype depresjoner med selvskading og tallrike selvmordsforsøk. Hun kom fra et kristent hjem, sa hun. Men hadde sluttet å tro. Og så, en dag da hun var i sin mørkeste stund, kom Jesus og hentet henne opp. Nå hadde faren startet oppgjøret med seg selv og familien var på vei til forsoning.
Så ville hun at jeg skulle snakke. Hun ville jeg skulle snakke om noe større enn meg selv. Om Jesus, om frelse og om vanskelige stunder. Jeg kan ikke si jeg har blitt seksuelt misbrukt eller har skåret i meg selv med kniv, men jeg husker det var en gang da jeg var fortapt og ikke visste verken ut eller inn, opp eller bort. Stemmen som snakket til meg kom fra Magnolia, og det var Aimee Mann som sang:
What you thought
When you first began it
You got
What you want
Now you can hardly stand it though,
By now you know
It's not going to stop
It's not going to stop
It's not going to stop
'Til you wise up
Du sier: "Hvilket navn hun gir stemmen er egentlig knekkende likegyldig. Det eneste jeg syns kan være problematisk, er at hun ikke selv tar æren ..."
Jeg tenker at du illustrerer hvorfor kristen tro ikke kan tilpasses et postmodernistisk verdensbilde ...
Er det blitt moderne igjen å bruke posten nå da?
Herr Kile: Epost er da veldig in.
Er Epost billigere enn Bpost?
Så bra at hun traff deg da, som hadde rom nok til å la et prøvet menneske tolke livet sitt gjennom egne øyne, selv om hun brukte historien sin for å påvirke deg. I morgen treffer hun kanskje ei ihuga ateistmisjonerende dame som prøver å rasjonalisere henne bort fra religionen, eller en blasert og overfladisk sjel som latterliggjør henne, eller en trosfelle med baktanker som vil ha henne med inn i en eller annen menighets klamme grep.
Nei, nå er jeg altfor pessimistisk. Når hun har klart seg til nå, klarer hun sikkert slike ting også. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk tør å gå slik rundt og aktivt gjøre seg så sårbare overfor vilt fremmede mennesker. Jeg skjønner lett hvorfor; fordi de er sterke i troen, på godt og ikke minst vondt. Men at de orker og tør.
Finnes det religiøs overbevisning som er sterk og overbevisende? Jeg tror det.
Når postmodernistisk ironi har blitt statsreligion er det nok på en annen måte.
Jesus sa: "Det er ikke de friske som trenger lege."
Til Amund: Les hele boka og vis ydmykhet. Det er snart jul: Hiv deg med i feiringa av min fødsel!
Det må være feil at et innlegg om mosjon postmedister kommer på denne siden av jul?
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/468319
