Spaltet.netCtrl+D

To memer på to uker er langt mer enn det som var planen. Men når Saddam selv spør, tør man ikke annet enn å svare. Dessuten er jeg løsemiddelskadet etter å ha malt en leilighet, så det er grenser for hva jeg får til å klemme ut av de stakkars overlevende hjernecellene mine.

"Ti ting som man gjerne ville ha sagt, men ikke har fått seg til å si."

Kinkig oppgave. Det var jo i utgangspunktet en grunn til at man ikke fikk seg til å si det, og da er det vel ikke spesielt smart å skrive det ned for all ettertid. Enten må man anonymisere til det ikke er interessant lenger, eller så begår man sosialt selvmord.

Jeg feiger ut. I stedet vil jeg benytte sjansen til å ordne opp i noen misforståelser som har hopet seg opp gjennom årene:

Jeg er ikke idiot, tross alt  

Jermund, husker du vi satt på verandaen på Grefsen i 1999, og jeg prata om ”Jungle Boys”? Jeg visste da, som jeg vet nå, at de kaller seg ”Jungle Brothers”. Og Leif: da vi var på fjelltur for fire år siden og jeg kom til å si ”Tolkien”, så mente jeg egentlig Tolstoy. Jeg vet forskjellen, jeg sverger.

Jeg prøver ikke å late som jeg snakker engelsk

Jeg er på et utested med trommehinnesprengende høy musikk. En fyr snakker til meg. Jeg roper ”hæ!?” Han prøver igjen, jeg hæ’er en gang til. Tredje gang hører jeg han snakke engelsk, så jeg svarer. På engelsk.

Så snakker vi om løst og fast i de neste ti minuttene, mens det sakte men sikkert demrer for meg at han også er norsk. Dessverre går det samme opp for ham, og i stedet for å forklare, blir jeg så flau at jeg gjemmer meg på do.

Jeg vil bare ha dét sagt at jeg har ikke til de grader selvtillit for engelsken min at jeg syns det er gøy å lure folk til å tro jeg er amerikansk.

Jeg er ikke idiot, del 2

Jeg skulle lage min egen spekeskinke og spurte erfarne folk hvordan man kunne vite at den var ferdig. Ferskvaredamene fortalte meg da at den skulle henge til gjøken galer, hvorpå jeg svarte:

-Jamen jeg er jo på jobb hele dagen! Kanskje jeg kan sette en kassettspiller på opptak oppi skogen, og høre gjennom når jeg kommer hjem?

De lo ikke så godt som jeg hadde tenkt meg. Det ble faktisk helt stille.

Ja, jeg har gjort byjente av meg. Men selv jeg skjønner at ”når gjøken galer” er et omtrentlig anslag. Jeg forstår også at man ikke kan stå ute og vente.

Jeg vet at man ikke kan gå med ulv i bånd

Jeg stod sammen med kollegaer da to fjortisjenter kom bort til oss med en hund av typen husky, en flott og diger hvit, barsk og skikkelig hardhaus-bikkje. Jeg prøver meg på en spøk og sier: -Oi, er det en ulv?

Jeg forutså overhodet ikke følgende reaksjon: -Herregud, Tonje! Man går da ikke med ulv i bånd. 

Så lo de lenge, og så snart de var ferdig med det, begynte de å snakke om noe annet, så da ble det i hvert fall bare dumt om jeg skulle avbryte og forklare at jeg ikke egentlig hadde trodd det var en ulv. Da hadde de sikkert ikke trodd på meg uansett.

Men nå har jeg i hvert fall fått sagt fra. Jeg er fullstendig på det rene med at man ikke holder ulv som kjæledyr.

Jeg er ikke zoofil

Denne fadesen startet i en msn-samtale hvor jeg sendte lenker til en side om zoofile, en gruppe mennesker jeg finner ganske fascinerende, selv om jeg overhodet ikke har noen interesse av å prøve ut deres lidenskaper.  

Problemet oppstod da jeg siterte en bekjennelse, men glemte å sende ved lenke. Personen i andre enden trodde derfor jeg snakket om meg selv da jeg skrev:

I honestly can't remember if I bought the dog with a view to possible sexual contact or not. I don't think I did. But I loved this dog HUGELY, and used to take him with me everywhere I could. We used to go walking at 2:00am for miles. He used to sleep on my bed with me, and I trained him to do all sorts of clever tricks. I also started to jerk him off. I don't really know why; it just seemed at the time to be a natural extension of our relationship together. He liked it, when I finally started doing it correctly, and I liked doing it for him.

Denne er heldigvis, gudskjelov, ti fingre i rompa og tenna i tapetet – allerede ordnet opp i.

Det skumle ved slike ting er at man aldri kan vite hvor mye man IKKE har fått oppklart. Hva går egentlig folk rundt og tror? Er dette toppen av isfjellet? Tanken gjør meg kvalm, best å legge den fra seg.