Spaltet.netCtrl+D

Jeg har vært på pub. Det er det vi kaller det, når vi forlater huset i helgene for å drikke oss sanseløse og kanskje banke opp naboen. Vi går ”på pub”, i ubestemt form entall, sannsynligvis fordi det ikke er så mange puber å velge mellom. Vi har to på Dombås, en som jeg ikke helt vet hva heter, en utvekst av burgerpusheren ”Sentergrillen”, og en Dirty Nelly-filial, som ofte går under navnet Sjet-Nelly.

I Lesja sentrum, som vel knapt kan kalles et tettsted, ligger byggefelt, skole, kommunehus, blomsterbutikk og en lite brukt togstasjon. Lesja har også kafeen ”Fem Fruer” som vanligvis fungerer både som postkontor og eneste espressoleverandør mellom Åndalsnes og Otta. Hver første fredag i måneden forvandles de fem fruene til pulserende nattklubb for melkebønder, og i forigårs var også jeg til stede.

I løpet av kvelden ble jeg oppsøkt av en rekke lesjinger, samtlige godt voksne og nysgjerrige menn. De kunne ikke huske å ha sett meg før, og oppsøkte meg i dokø, ølkø; hvor som helst, for å få rede på hvem denne fremmede fuglen kunne være. De første fem gangene svarte jeg høflig og informativt slik de forventet, men da person nummer seks eglet seg opp med standardfrasen: ”Ka e du for ei?”, hadde jeg blitt så lei av å gjenta meg selv at jeg svarte: ”Vet du, det har jeg ofte lurt på selv.”

Lite visste jeg at man kan tråkke folk på tærne med en uskyldig spøk i lystig lag. Mannen ble ganske fornærmet, og jeg måtte dysse ned tendensene til en fiendtlig situasjon ved nok en gang å sette meg på plass geografisk og genealogisk. Så fikk han svaret han ville ha, og etterpå hadde vi ikke mer å si til hverandre.

Jeg står fremdeles beinhardt på at mitt svar ikke står tilbake for noe i sannhetsgehalt, snarere tvert om. Man er tross alt ikke bare sitt navn, sin mors datter eller personliggjøringen av stedet man vokste opp. I det øyeblikk han får vite navnet mitt, bruker han annenhånds informasjon, han søker seg automatisk gjennom rykter og historier basert på hva andre har trodd eller sagt om meg opp gjennom årene.

Hvis han hadde fulgt opp retningen jeg prøvde å peile oss inn på, hadde han kanskje funnet ut noe om hvem jeg tenker at jeg er, han kunne fått informasjon direkte fra kilden. Men man starter aldri med blanke ark når man blir kjent med nye folk på landsbygda, man kjøper heller ferdigpakka med nedarvet tro og fordommer. Det er dessverre mye mer behagelig å tråkke opp gamle spor framfor å sette foten ned på upløyd grunn.