Spaltet.netCtrl+D

Våren 2005 skal Justisdepartementet regne ut hvor mye kriminaliteten koster samfunnet i kroner og øre. Det skal bli fint å endelig få et tall så vi kan lage konstruktiv politikk som rammer der det trengs.

Det er imidlertid enkelte problemer. Mye av kriminalitetens konsekvenser kan ikke regnes direkte i hard valuta. Hvor mye koster en voldtekt? Hva er frykten etter et innbrudd verdt? Hvordan omregner man smerte i tall? Samtidig er det ikke bare utgifter; kriminalitet skaper også mange arbeidsplasser. Politibetjenter, fengselsansatte, dommere, advokater, journalister, psykiatere, sosialarbeidere, forsikringsfolk og forskere er avhengige av kriminalitet for å beholde jobben.

Økonomien er i tillegg blind for rett eller galt, stjålne inntekter blir fremdeles spyttet inn i samfunnet, det er bare jeg som syns det er surt fordi jeg selv ikke får nytelsen av å bruke mine egne penger. Fra regnskapets side er tyveriet kun omplassering av verdier.

Det er nesten umulig å snakke om kriminalitet som et helhetlig fenomen. Loven angir en rekke handlinger som blir betegnet som uønskede, men i virkeligheten er disse handlingene like forskjellige som hver person som utfører handlingen. Hvordan kan man legge sammen mange små og usikre tall og få et stort og riktig tall?

Et kriminalitetsregnskap er nyttig i kun en hensikt. Politikere og andre moralske entreprenører vil gjerne bruke "harde fakta" i sin kamp om oppmerksomhet og gjennomslagskraft. Det er enklere å kjempe når man har en fiende, og aller enklest er det hvis man har en fiende som ingen liker.

Morgenbladet skrev i en artikkel i går; "Hva vil konklusjonen bli om kriminalitetsregnskapet går i pluss?" Hvis det blir tilfelle, tror jeg faktisk Dovre omsider faller.