Blogosfæren - Ålreit dyr, tapt lam eller svart får?
I stedet for å se blogging som en gneldrete vaktbikkje; ”The one ring to rule them all”, tenker jeg oss mer som medias masete lillesøster. Webloggen gir en form, og formen kan fylles med hva som helst.
Noen velger vennevarienten – kafèblogging, der det sosiale aspektet, samtalen og dagbokdelingen er viktigst. Det er selvfølgelig helt greit. De som bekjenner seg til denne sjangeren trenger ikke føle seg rammet av mine evinnelige og overbærende kvalitetskrav.
Så er det noen som fyller bloggen med et innhold som går utover kafèbloggingens funksjon. På grunn av teknologien som ligger i bloggformatet, vil det selvfølgelig også her være muligheter for sosial blomstring, men dette er likevel underordnet meningsformidlingen.
Denne type blogging er å regne som kulturprodukt, på linje med aviser, bøker, filmer og musikk. Akkurat som noen bøker er bedre enn andre, vil også blogger variere i kvalitet, alt etter som øyet som ser. Men også akkurat som forekomst av dårlige bøker ikke i seg selv er grunn god nok til å slutte med alt som heter litteratur, rettferdiggjør ikke de dårlige bloggene skrinlegging av hele bloggprosjektet.
To hovedfaktorer gir meg tro på bloggingens potensiale. For det første kan en blogg ha litterære kvaliteter. På vårt beste kan vi by på modig, kompromissløs og ærlig selvinnsikt. Vi kan fortelle historiene som aldri fortelles, dele på hemmelighetene som vi tror gjør oss spesielle. Vi kan balansere på en knivsegg av sårbarhet, koke ned tilværelsen til små, magiske og fortettede øyeblikk av klarhet. På vårt beste kan vi forvandle levd liv til fortløpende skrivekunst, gå til kjernen, utfordre oss selv; blotte strupen for verden og kreve vår plass med åpne armer. Vi kan skrike: "Slik er jeg! Her er jeg! Kom og ta meg!"
Samtidig kan blogging ha en etterlengtet funksjon i samfunnsdebatten. På grunn av den lave terskelen for å delta kan det komme fram et mangfold av stemmer som vanligvis ikke får tilgang til eteren. Dette tror jeg kan være viktig fordi det virker som om mange nordmenn føler seg uglesett og tilsidesatt i offentligheten.
Kjerneslaget går ofte på innvandringsmotstand, og i de sjeldne tilfellene vi- de faste gjestene i det gode selskap - orker å møte kritikken, avfeies vi med overfladiske beskyldninger om politisk korrekthet og snilisme. Vi makter ikke å senke debatten ned på ’deres nivå’ (med andre ord ta dem på alvor), og innvandringsmotstanderne får lov til å føle seg som ensomme majesteter, de som heltmodig taler småborgerne midt i mot.
Blogging bærer ikke kun med seg et potensiale for å slippe fram stumme stemmer. Siden sjangeren ofte byr på en langt mer personlig vinkling enn det vi ser ellers i media, får vi en gyllen mulighet til å forstå hvor de andre kommer fra. Politikk handler om sak, men sak bestemmes av person. Vi ser gjerne bare toppen av meningspyramiden, og vi aner ikke hvordan motparten kom fram til sin konklusjon.
I blogg-sjangeren kan vi, dag for dag, lese oss gjennom motstanderens politiske manifest, og dermed ser vi lettere at hvor vi står, avhenger av hvor vi sitter. Jeg kan ikke skjønne annet enn at forståelse må komme diskusjonen til gode.
Det kan virke som jeg tråkker over kafèbloggernes lik når jeg maser så innmari elitistisk om blogging. Det får heller være. De som ikke er interessert i dette prosjektet, kan leve og la leve. Jeg insisterer fortsatt beinhardt på å sette fokuset på blogosfæren som offentlig talerør.
Hvis blogging skal oppfylle sitt potensiale, må vi rekruttere nye lesere og skribenter. For å få til dette, må vi reklamere for bloggformen som et godt redskap, og vi må ta oss i nakken for å markedsføre blogosfæren som en seriøs og viktig debatt-arena. Og den biffen klarer vi ikke om vi fortsetter å la oss stemple som høyeste organ for navlelo og kattesand.
Jeg lurer fortsatt på hva stempelet mitt er i bloggcaféen.
Bifalles!
Bra innlegg, som så ofte før.
He, he, jeg prøver å bli en mer aktiv kommentator så here goes: Du karakteriserer blant annet Fjordfitte som caféblogger mens Gul Snø gir deg tro på bloggigens potensial???? Vel, vel. Man har kanskje ulike kvalitetskriterier: Personlig synes jeg originalitet, aktualitet og et vasst intellekt henger høyt. At man i tillegg har en hyggelig tone i kommentarene (er det kriteriet for å være caféblogger?) er iallefall ikke diskrediterende i min bok.
Takk for den, Drusi. Sånt varmer.
Jeg er helt enig i at en hyggelig tone ikke er diskrediterende, men det er forskjell på hyggelig tone og å ha et kommentarfelt som ligner et utdrag fra en privat messenger-samtale.
Originalitet, aktualitet og et hvast intellekt er sikkert spennende, men det skulle vel ikke bety at vi som mangler denslags også har potensial? -om ikke annet til å bli bedre?
Det mest fascinerende er deler av bloggsfærens syn på seg selv som en intellektuell kritisk elite som langt på vei overgår journalister, politikere og samfunnsvitere i nær sagt alle forhold. Der bloggsfæren har sin primære styrke (synes jeg) er både mangfold i kommentarer og synspunkter - det er få, om noen, som alene klarer å reise enkeltsaker til å bety noe mer enn en meningsytring fra en enkeltperson. Men kanskje er det for tidlig å felle en dom over blogg som verken det ene eller andre. Og kanskje bør man heller ikke gjøre det..
Bare sånn at det er sagt så har jeg ikke karakterisert verken FF eller noen andre som kafèblogger. Lenken er bare med som illustrasjon på at bloggpolitiet ikke er elsket.
Ja, det *er* kjipt å drive å dra fram personer i diskusjoner. Særlig når de ikke har bedt om det selv. Det tar jeg selvkritikk for. Jeg burde heller sagt at Fjordfitte og andre som har gode poster, men pratsomme kommentarfelt tilfredstiller mine kvalitetskrav i større grad enn det Tonjes blogg gjør ; ) Det er tross alt hun som er opptatt av kvalitet og kritikk!
Og was? Hvordan skriver man det? Hvast? Vas? Vassent?
Vanskelig å være uenig med Vampus her.
Og Tonje, den er grei. Jeg leste denne posten i lys av tidligere debatt og kritikk av enkelte blogger med stor aktivitet i kommentarfeltet.
I denne posten foreslo jeg tre goder: Mangfold, inkludering og personlig vinkling som forsvar for bloggfenomenet. Det ble ikke kommentert med et kvekk. I stedet går dere rett i vranglås på flisespikking og metakommentar.
Jeg syns det begynner å bli mange som leser det jeg skriver i lys av mye som jeg ikke har ment. Til og med når jeg prøver å komme kritikken i forkjøpet og by på selvironi, så misforstås det i verste mening. I dette tilfellet skrev jeg: ?Det kan virke som jeg tråkker over kafèbloggernes lik når jeg maser så innmari elitistisk om blogging.?
Her lenket jeg til et kommentarfelt der PMS-Lotten gjorde heftig narr av den ?Store og Viktige Bloggdiskusjon som blir drevet frem av bloggerbyens fremste intellekt: Kvinnen som er så elitistisk at hun kaller det elitisk.? Med dette så prøvde jeg å sparke til både meg selv - fordi jeg er så himla nerdete opptatt av denne hobbyen, og til Lotten fordi jeg syns det er litt fjollete å ta meg på skrivefeil.
Hvordan dette ble tolket som at jeg mener at FF skal gjemme bloggen sin i en krok på den ytterste mørke kafe, det tar jeg ikke på min regning. Det er klart at når dere som ikke leser meg vanligvis, bare kommer på besøk når jeg svinger med pisken over bloggeland, så får dere et inntrykk av at jeg er en hurpe, og da blir det vel også lettere å tolke hver eneste setning ut fra den antagelsen.
Hvis det eneste dere har å si om blogging er at det ikke er noe å si om blogging, da syns jeg dere har sagt det ofte nok. La meg da heller sitte her, ensom og kronisk opphengt.
Tonje tråkker åpenbart på såre tær i sitt bloggerkritiske prosjekt. En får nesten inntrykk av at såre tær er overrepresentert blant bloggere. Bloggere tar hele tiden egne valg når det gjelder å forme sin egen blogg, bygge sin merkevare og finne sin bås. Sikkert ikke alltid like bevisst, men hver eneste post (og kommentar) som publiseres er en ny byggestein i skribentens bloggidentitet.
Rambukk oppfatter ikke Tonje dithen at alle burde strebe etter den tunge, intellektuelle, seriøse, litterære formen. Blogging gir rom for mange stemmer av svært varierende kvalitet. Blant mengden med trivielle, private, navlebeskuende, kaklende, drøvtyggende, identitetsforvirrede og likegyldige blogger, titter det stadig frem litterære perler, originale og intelligente samfunnskommentarer, våken satire og besk kritikk fra stemmer som har noe vesentlig å fortelle.
Bloggingens potensiale som offentlig talerør ligger i disse stemmene, og ikke i katte- og ultralydbloggene.
Ikke dermed sagt at sistnevnte ikke har livets rett. For katteskribentene og gruppen med spesielt interesserte, har de helt sikkert sin misjon. I bloggsfæren bør det være plass til alle. Hvis bloggingen kan få flere til å skrive, er det i seg selv positivt.
En god måte å stimulere til utvikling av bloggkulturen er å frekventere de gode stemmene, og bruke hverandres kommentarfelter aktivt. Gjerne med innvendinger og motargumenter. Dette vil virke skjerpende og inspirerende. For mange, inkludert undertegnede, er bloggingen en prosess for skrivetrening og skjerping av tanken. Produktet er under evig utvikling.
Det blir ofte sagt at bloggerne er den konvensjonelle pressens vaktbikkje. Om det stemmer, kan nok diskuteres. At potensialet er der, er utvilsomt. Hvem er bloggernes vaktbikkje?
Rambukk mener bloggerne har er ansvar for å kontrollere hverandre, kritisere kildebruk og manglende logikk, stille spørsmål ved motiver og påtale etiske overtramp.
Gjerne i form av kommentarer. Vi kan velge å løfte hverandre, ikke som et solidarisk brorskap, men ved å stille kvalitetskrav. Eller vi kan tie hverandre ihjel.
Kommentarfeltet er viktig!
Jag tror att vi i länder med yttrandefrihet och demokrati glömmer bort hur viktigt det är att slå vakt och nyttja den yttrandefrihet vi har. Inte minst för att visa vilka fördelar demokrati för med sig.
Bloggen är bara ett enkelt sätt att publicera varken mer eller mindre. Vad vi väljer att publicera är upp till var och en.
Kina har den snabbaste växande bloggosfären idag och det är nog där som formen har störst nytta...
http://www.mkfc.se/blogg/2006/03/bloggar-ger-en-global-kad.html
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1056958
