Kan man være for norsk?
På Ricki Lake kaller de afro-amerikanere som ikke oppfører seg typisk afro-amerikansk for Uncle Toms, Wiggaz og Oreos (Kjeks som er brune utenpå, men hvite inni).
Jeg har også hørt at muslimske jenter hendelsesvis har kommet i trøbbel fordi de har lettet på sløret og fått hvite kjærester. Men det var ikke før her om dagen at jeg kom opp i en situasjon der jeg måtte forholde meg til problemet selv. -Han er så fjern, han har blitt alt for norsk, sa hun, og jeg ble stående svar skyldig.
Det er ikke veldig behagelig å bli tvunget til å forsvare landet man har vokst opp i, særlig når man ikke føler man har noe å forsvare. Dette kjenner vel minoriteter oftere på kroppen enn jeg gjør, men desto mer uvant blir det når det skjer. Er jeg for norsk?, tenker jeg. Er det noe ved meg du ikke liker?
Selv for meg hender det at det blir så mye fokus på etnisitet at jeg blir både svimmel og kvalm. Kan vi ikke bare slappe av og la humla suse?
For hva vil det egentlig si å være norsk, og hvordan kan man være for mye av det? Mister man respekt for røttene sine om man ”blir norsk”? Er det i det hele tatt gjensidig utelukkende, kan man ikke både spise brunost OG gå i burka? Og hva innebærer det å bevare røttene sine, når man er født i Oslo?
Slike spørsmål har alt for mange svar. Prøver man å sette fingeren på dem, glir de bare unna. Slike følelser kommer rett fra levra - de føles riktige, selv om delene smuldrer bort når man plukker dem fra hverandre. Det som kjennes riktig i magen er vanskelig å motsi.
Ja, man mister noe når man flytter til Norge. Man kan ikke leve akkurat som om man var i Pakistan. Men jeg er helt sikker på at man kan leve på et vis som funker, ved å ta til seg noe nytt uten å miste seg selv.
Jeg er ikke stolt av å være norsk, det er ikke en hedersbetegnelse jeg har jobbet så hardt for. Er det noen som burde være stolte av å være norske, så er det de som har strevet for å komme hit – og som strever hver dag for å skape nye liv i ukjent terreng.
Det foreslås å la nye borgere avgi troskapsløfte til nasjonen. I Sandefjord ble lederen for 17.mai-komiteen nektet å gå i sari. Bente Møller, direktør ved internasjonalt kultursenter og museum mente at nasjonalsangen kunne synges bedre av flere om den ble oversatt til andre språk – og ble truet på livet. Så er det tydeligvis mulig å bli for norsk, selv for vaskekte nordmenn.
Det er ikke likegyldigheten som er vår største fiende. Tvert om, noen av oss trenger å bli litt mer likegyldige. Den beste medisinen mot det vi sliter med tror jeg er et solid botemiddel mot selvhøytidelighet.
Det er ikke all verden å skrike opp for, men det er ikke alltid så ille å være norsk, heller. Som regel helt på det jevne.
(Publisert i Utrop, juni 2006)
Det er merkelig hvilke fordommer vi kan ha. Ingen kan bli "for norsk", og ingen kan bli for "unorsk" heller. Det er gale nok at de som ikke er "norske nok" blir mobbet og trakkasert, men om det samme skal gjelde for de som lettere tilpasser seg det norske samfunnet;- da er det noe veldig rart i luften. La folk få være den de VIL være. Det er et fritt land.
"Jeg er ikke stolt av å være norsk, det er ikke en hedersbetegnelse jeg har jobbet så hardt for. Er det noen som burde være stolte av å være norske, så er det de som har strevet for å komme hit - og som strever hver dag for å skape nye liv i ukjent terreng"
Det er tøvete å på denne måten bringe rasjonell logikk inn i dette med hva man bør kunne være stolt av. Jeg er stolt av min mor og far selv om jeg ikke har løftet en finger for å få dem som foreldre. Jeg er stolt av natur og arkitektur der jeg føler bor, men ikke har jeg plantet busker eller hamret inn så mye som en spiker. Tilhørighet er ikke noe man kjemper for å oppnå, eller gjør seg fortjent til, som en annen sportsprestasjon, det er noe man føler. Og det er bare bra å føle tilhørighet og stolthet ovenfor sin bakgrunn og det stedet man bor, et åpent samfunn er rett og slett avhengig av det.
For norsk, litt norsk, nesten norsk? Temaet er faktisk skremmende aktuelt, nå som det har blitt klart at departementet skal kunne gå til retten for å ta fra folk sine innvilga statsborgerskap. Fin tekst anyhow.
Ikke stolt over å være nordmann?
Skal man skjemmes og unnskylde seg over det da?
Det og være en wigga eller en oreo er at man er hvit og opfører seg som en afro amerikaner ikke at en afro amerikaner som ikke opfører seg som en afro amrikaner jeg synes du burdet læret deg stoffet før du skriver som er så feil
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1964450
På Ricki Lake kaller de afro-amerikanere som ikke oppfører seg typisk afro-amerikansk for Uncle Toms, Wiggaz og Oreos (Kjeks som er brune utenpå, men hvite inni).
Jeg har også hørt at muslimske jenter hendelsesvis har kommet i trøbbel fordi de ha......
