Spaltet.netCtrl+D

Nå når jeg endelig har begynt på juleferien vil jeg benytte mine første timer i frihet til å fortelle hvordan man kan disponere tid når man egentlig skal skrive oppgave. For det første har det har aldri noensinne vært så rent her i leiligheten. Når en tallerken har fått seg en flekk eller smule blir den umiddelbart vasket og stilt til tørk. Ikke nok med det, så snart den er tørr, blir den satt på sin faste plass i skapet. Støvsugeren, som pleide å gjemme seg under et berg av skittentøy, står nå parat til bruk i tilfelle støvfjernerånden skulle komme over meg. Og det gjør den. Opp til flere ganger om dagen.

Når det ikke er igjen mer lort å fjerne, er det utrolig mye fristende lesestoff der ute, som dessverre ikke står på pensum. Den siste innspurten i oppgaveskrivingen ble eksempelvis avbrutt da nettavisene meldte at John Carew har MySpace-profil. Heldigvis rakk jeg å kopiere disse bevingede ord før han stengte siden. Det er flott at sterke karer snakker om følelser, for all del. Men jeg tror kanskje det er en viss sjanse for at Carew har forvekslet det som rører seg i hjertet med det som rører seg i buksa:

“We all want fall in love...why? Because that experience makes us feel completely alive ...Where every sense is heightened, and every emotion is magnified...Our everyday reality is shattered and we are flung into the heavens...It may only last a moment.. an hour.. or an afternoon.. But that doesn’t diminish its value...because we are left with memories that we treasure for the rest of our lives...”

Wikipedia har lært meg mye de siste månedene. For eksempel snødde det for første og eneste gang i Miamis historie nøyaktig på samme tid som jeg ble født. -Det vil skje når helvete fryser, sier man og mener med dét at det IKKE kommer til å skje. Men jeg inntok kosmos samme dag som det snødde på et sted som er bare et lite hakk kaldere enn helvete. Dét må jo bety et eller annet, syns jeg. Visste du ellers at 14. Mars 2015 klokka 9:26:54 er et magisk øyeblikk, fordi vi da lever i de første ti sifrene av PI? Eller at selvmordsraten i England og Wales økte med 17% den første måneden etter at Diana døde?

Til slutt har vi selvfølgelig YouTube, udisplinerte studenters nemesis. Jeg vet ikke hvor mange timer som har gått med til gamle ”Whose Line is it, Anyways”-klipp, og ikke vil jeg vite det, heller. Lisa Lampanelli går Michael ”Kramer” Richards’ nigger-utbrudd en høy gang, og er i tillegg morsom. Så har vi Stephen Colbert som leverer humor med et pokerfjes jeg ikke skjønner hvordan han klarer å kontrollere.

Oppgaveskriving er som ammetåke, tror jeg. Men nå er det over, og jeg kan sette i gang med alt som er moro. Pinnekjøtt og gløgg, her kommer jeg!