Varme rumper som skudd i natten
Unni Wikan uttalte i forrige uke: -Hvis... Shabana Rehman koblet sitt rumpestunt med å si på forhånd at nå kom hun til å gjøre noe som skulle provosere pakistanere, så vil jeg vel si at det nesten er som en invitt til å få en type hevn.
Hovedpersonen i balubaet stiller seg selvfølgelig kritisk til Wikans kommentar, og spør: -Hvordan kan kyss og stunt tråkke på en hel gruppes menneskeverd?
Det er som om Rehman nekter å innse at vi har et problem, samtidig som hun preker illsint og uavlatelig om det samme problemet. Ideelt sett hadde hele verden gitt en lang blaff i rumpa hennes, men så langt har vi dessverre ikke kommet. Og hvis Rehman ikke visste at rumpestuntet kom til å skape merkbare reaksjoner, hvorfor skulle hun da gjøre det, med mindre hun lider av et hittil ukjent muskelspasme-syndrom som fører til pinlige, komisk/gravalvorlige pr-stunts i tide og utide?
Rehman tråkket med viten og vilje på et menneskeverd, et menneskeverd som hun riktignok ikke respekterer, men tråkke gjorde hun likefullt.
Saken stopper ikke her. Walid al-Kubaisi skriver i Morgenbladet; at innvandrermiljøet har redusert kvinnen til et kjønnsorgan med æresforståelse, og at Shabana Rehman ikke gagner noen ved å krenke bluferdigheten, enten bluferdigheten tilhører Ola Mohamad eller Ola Nordmann. Rehman burde ikke vifte med rumpa, sier al-Kubaisi. Hun burde formidle at kvinnen ikke kun er et kjønnsorgan, men et menneske med følelser og et hode med edle tanker.
Fjortiser i indre Oslo øst ser ut til å ha en langt dypere forståelse av denne saken, der de løper rundt og kaller hverandre ”bitch” og ”ho” som om det var æresbetegnelser. Det er nemlig fint å huske på at kvinner kan være både fitter OG hoder med edle tanker, samtidig!
Problemet er at Rehman ikke henvender seg til muslimer med begrenset toleranse for kvinnelige krumspring. Fra den kanten vil jeg tro hun betraktes som et tapt lam, så fjern fra kategorien ”god muslim” at hun er et umulig eksempel på at det er mulig å blotte seg, men også å være en grei person.
De eneste som lytter til Rehmans budskap, er nordmenn som ønsker seg totalintegrering, og det eneste som skjer, er at kravet for å godkjennes som norsk, stilles skyhøyt. Vi får urealistiske forventninger til våre nye landskvinner, og det blir antageligvis slitsomt å være Fatima og Ilham, når de må kappes om å kle av seg for å bevise at de hører til.
En måte å bekjempe diskriminering og undertrykkelse på er å oppføre deg som om den ikke finnes. Rosa Parks startet en hel bevegelse ved å oppføre seg som om hun hadde like mye rett som hvite passasjerer til en sitteplass på bussen. Vaclac Havel gjorde "som om" til en bevisst strategi - oppfør deg som om du lever i et demokrati, som om du har full ytringsfrihet.
Skal ikke trekke sammenligningen for langt, men norsk-pakistanere har ikke den samme friheten som andre nordmenn, spesielt ikke kvinner. De har ikke lov til å oppføre seg selvstendig, eller seksuelt utfordrende. Da er de "horer" og en skam for miljøet. Shabana Rehman oppfører seg som om denne dobbeltstandarden ikke finnes, hun blir fornærmet på Wikan som om hun ikke visste at norsk-pakistanere ville bli sinte, som om hun ikke visste at hun satte seg selv i fare ved å gjøre dette. Hun visste nok utmerket godt hva som ville skje. Poenget er at det ikke burde skje, og ved å oppføre seg som hun gjør setter Rehman søkelys på dette.
At Rehman skulle bidra til å sette integreringsstandarden skyhøyt kan jeg ikke se - da gjør du den tabben å se på norskpakistanere som en gruppe, og ikke som enkeltindivider. Det er ingen som krever at en norsk kvinne skal vise rumpa offentlig for å være fri, bare at man skal kunne gjøre det uten å bli skutt på. Hvis man vil. Og hvis man ikke vil er det greit det og. Det er det det innebærer å bo i et samfunn hvor man vurderes som individ og ikke representant for en gruppe.
Problemet er mangelen på debatt i det muslimske miljøet. Vi har en stor muslimsk befolkning i Norge (høyere enn SSB vil fortelle oss), men de har lav mediaprofil. Selvsagt skal Shabana få lov til å gjøre så mange dumme ting hun vil. Men vi trenger flere muslimske/pakistanske profiler som kan inspirere til integrering og deltakelse. Slik det er i dag så blir Shabana sett på som en sviker, og det er ingen reell debatt i det muslimske miljøet engang. Det kan vi ikke tåle.
Men poenget forsvinner her, poenget er at man har ytringsfrihet og at man skal slippe å bli skutt for noe man sier, selv om du syns ytringen er smakløs og lite hjelpsom.
Dessuten:
> Rehman tråkket med viten og vilje på et menneskeverd, et menneskeverd som hun riktignok ikke respekterer, men tråkke gjorde hun likefullt.
Hvilket menneskeverd er så dette? Kan man ikke herse med muslimske sensitiviteter? Jeg forstår ikke helt hvor du vil med dette.
Oppmerksomhet fikk hun, og det var alt. I lørdags-Dagbladet virker hun sint, frustrert, oppbragt. Det virker jo ikke som hun selv har samlet seg heller. Det er mulig en kan lage ytringsfrihetsponeg av å vise baken. Det er imidlertid mange andre tanker en får i hodet enten er norsk eller pakistansk, muslim eller noe annet.
I det hele tatt, humor er ikke lett. Det er vel på tide å starte med humor kritikk. Det er faktisk ikke så lett å være morsom. og det er ikke alltid det er publikum det er noe galt med når det mislykkes.
"I det hele tatt, humor er ikke lett. Det er vel på tide å starte med humor kritikk."
Men dette var jo ikke humor. Det var et forsøk på å utvide friheten for norsk-pakistanere, ved å bryte en grense skapt av puritanere med bisarre æresbegreper. I den grad noen har dummet seg ut er det nordmenn som er overfølsomme på vegne av ovennevnte puritanere, og norsk-pakistanere som illustrerer Shabana's poeng ved å stemple henne som hore og en "skam" for miljøet.
Overfølsomhet? Genrevandring?
En skal være forsiktig med å tolke bakgrunnen for andres reaksjoner. Jeg vet ikke hva Shabana Rehman egentlig prøvde, og effekten har vært ulik på forskjellige mennesker (som alltid). Jeg synes det var platt, dumt, mislykket. Sånn blir det noen ganger når virkemidlet tar oppmerksomhet fra det som måtte være rammen eller utgangspunktet.
Og - som nevnt over: Det er faktisk ikke bare bare å skulle være komiker noen ganger, seriøs noen ganger osv.
...rumpehumor...æsj så kjedelig...
Rehmans eneste mål er å sette søkelys på saken og å utvide grensene for norsk-pakistanere, sier Stærk. Jeg lurer på om det har så mye for seg å sette et søkelys som sannsynligvis gjør mer skade enn nytte i det som burde være kjernemålgruppen (kjipe muslimer). Slik jeg ser det, synger Rehman salmer for korguttene; de som allerede ser saken fra hennes side.
Selvfølgelig lønner det seg å vurdere mennesker individuelt, men jeg forestiller meg at den type mennesker som synes det er feiende flott at Shabana har forkastet så mye av sin forfedrekulturs verdier, også syns at Fatima aldri kan bli skikkelig norsk fordi hun går med skaut. Og det blir jo litt feil.
Harald: Nå var det ingen personer som ble beskutt, men du har rett i at det ikke er pent å skyte folk bare fordi man er uenig med dem.
Setningen du undrer deg over er bare beskrivende; jeg sier ingenting om hva jeg personlig mener er rett og galt når det gjelder å tulle med muslimske sensitiviteter. Det jeg derimot prøver å si, er som sagt at Rehmans stunt trolig ikke funker særlig bra, og kanskje til og med mot sin hensikt.
Tonje: "Jeg lurer på om det har så mye for seg å sette et søkelys som sannsynligvis gjør mer skade enn nytte i det som burde være kjernemålgruppen (kjipe muslimer)."
Ja, hvis målet er å overbevise noen, så er det en diger bommert. Men denne formen for "se jeg gjør hva jeg vil"-aksjonisme handler ikke om å overbevise, men å konfrontere og illustrere. Du kunne sagt det samme om Rosa Parks. Det var neppe mange rasister som ble "overbevist" av det hun gjorde, de tenkte nok heller at hun var arrogant og frekk. Og kanskje var det flere som tenkte at hun i og for seg hadde et poeng, men at måten å gå fram på er å diskutere med og komme i møte med rasistene, ikke å pirre dem så de blir enda sintere.
Dialog må man gjerne drive med, men å åpent konfrontere det gale er også viktig, for å markere en grense. "Dette er det vi står for."
"jeg forestiller meg at den type mennesker som synes det er feiende flott at Shabana har forkastet så mye av sin forfedrekulturs verdier, også syns at Fatima aldri kan bli skikkelig norsk fordi hun går med skaut"
Guilt by association. At Rehman er en helt for mange med et paranoid bilde av Islam sier lite om hverken Rehman eller alle andre som støtter henne. Igjen, dette handler ikke om å overbevise, men om å konfrontere, og da betyr det lite at applausen stort sett kommer fra fansen.
Jo, jeg skjønner jo hvor du kommer fra ;)Sirkus er like viktig som brød..
Men er ikke begge sider ganske klar over at skoen trykker? Er det ikke på tide å gjøre noe mer langsiktig og konstruktivt enn å skrike og bære seg?
Jeg syns stuntene hennes heller til det poengløse, selv tatt i betraktning at de kun er ment for å vekke oppsikt. Samtidig mangler de finesse. Hun har sikkert intensjoner av gull, men trenger å foredle dem litt.
Når virkemidlene er sterke, skal en være sikker på hva en gjør. Rehmann vekker oppsikt i Pakistan, der vil de aller fleste ikke få med seg rammene eller omstendighetene for det hele. Jeg vil tro det styrker fordommenne mange har om kvinnerollen i vesten. Pakistan er et spesielt land - det er f.eks. svært få kvinner å se på offentlige steder i store deler av landet - de holder seg/holdes hjemme. Dette er bare en overfladisk, men ganske beskrivende for forskjellen mellom Pakistan og Norge. Hvordan reagerer så nordmenn (som bor utenfor Ring III)? De har tidlig lært at ulike kroppsdeler er mer eller mindre tabu. Baken/rompa er det ikke nødvendigvis så ille å vise til noen om du må gjøre ditt fornødne/skifte på badestranda osv. Men: Å vise rompa er ikke noen måte å uttrykke seg på - med unntak for små barn og fulle folk.
"Å prompe fra hofta" er mitt innlegg. Nicket Akbar kan være sterkt forvirrende - jeg er etnisk nordmann. Mange tror kanskje det er et religiøst navn. Akbar betyr "stor" - samme betydning som Magne altså.
Nordmenn kan jammen være stolte av å bo i et samfunn hvor det å trekke ned buksene (eller dra opp skjørtet) foran mediene illustrerer hvor frie og liberale vi er. Jeg tror snart jeg flytter til Pakistan.
Nice blog!
Invitation
www.claroescurogallery.blogspot.com
Recommend this site to a friend.
Kind regards
Francisco José Santos
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/208780
