Da jeg møtte skyggemakerne
Det skjedde på underlig vis. Jeg var sliten, daff og rådvill; koblet til antennekabelen og slo på fjernsynet. Det må tas i betraktning at jeg hadde kjøpt en kartong hvitvin og inntatt et par glass på terassen for å utnytte siste rest av sol før ullgensrene setter inn. Etterpå smakte jeg, men bare fra slumpen av bunnen i glasset; på Remy Martin V.S.O.P som min kjære hadde tatt med i gave fra Frankenland.
Jeg ble muligens noe tipsy av kombinasjonen Very Superior Old Pale, tom mage og grøtete hode, og jeg forsvant inn i en sinnsstemning som gjorde meg ekstra mottakelig for det jeg skulle få se.
I mitt tidligere liv var jeg en uforbeholden tv-slave. Jeg så nær sagt alt, og verken sjenanse eller skam kunne stoppe meg fra å kope på det nedrigste av underholdning, jeg gikk like lykkelig til sengs som jeg sto opp; klar for en ny tv-dag. Noe forandret seg, muligvis kanaltilbudet (Bare to tilgjengelig), og etter at jeg flyttet hjem, har skjermen fått stå svart det meste av tiden.
Av gammel vane ble fjernsynet som sagt aktivert i kveld. Jeg vet fremdeles ikke hva som var på, men jeg ble sittende forbløffet, slått i veggen av undring. Det hele var aldeles meningsløst, noe jeg selvfølgelig visste fra før, men jeg hadde aldri følt det så fra hofta, magen, hjertet eller hva man nå vil kalle det.
Jeg følte at jeg hadde hoppet bukk gjennom hele hulelignelsen og endt opp i sola; i ivrig passiar med skyggemakerne. Det var et nydelig øyeblikk. Dessverre gikk det fort over, men i et par sekunder i dag, så jeg tvers gjennom hele ideen TV. Og jeg lo godmodig av hele greia.
Nå tror jeg kanskje apparatet ikke skal få lov til å bli med på flyttelasset neste uke, enda så ekstrem og uvant en slik avgjørelse ville være fra min kant.
Wow!
Disse korte, plutselige øyeblikkene av klarsyn er bare helt fantastiske. «Gjennomskue» er et undervurdert verb som burde hatt både bold og kursiv (og muligens EM) i ordlista.
Og rusmidler som fremmer slike øyeblikk burde vært på rødgrønn resept...
VamPus kvittet seg med TVen da det gikk opp for henne at hun hadde sittet og sett på "Walker - Texas Ranger" uten å reagere.. TV er Huxley's "soma"
Nå kommer du snart! og jeg vet nok om noen som kommer til å banke på å spørre om noen kan få se big brother eller farmen. hoho.
En dyster visjon av medieframtida finnes i David Cronenbergs "Videodrome" (med Debbie Harry!) fra tidlig 80-tall. Her blir skjulte budskap i TV-sendinger brukt for å holde massene slavebundet til boksen. Et slags dop for folket altså, antakelig utviklet av desperate programprodusenter som så ratingen dale..
Siden vi muligens har passert toppen av popularitetsskalaen for TV-mediet, så er det kanskje en idè å være litt ekstra på vakt framover?
Ja, se opp. Og vær særlig på utkikk etter en serie de kaller «24» eller «Krigen mot terror» eller «Kampen mot avvikende tanker» eller noe. Denne serien har det med å gjøre ellers sympatiske venner og familiemedlemmer som ser mye av den til ufordragelige rasister som lukter blod hver gang de ser en muslim på gata.
Hvis ikke TV-serier som kan skremme opp folk i så ekstrem grad kan kalles for terrorisme, så vet ikke jeg hva dette begrepet er ment å brukes om.
Man kan også berike både kunnskap og intellekt gjennom TV-titting. David Attenborough er min helt. Det er selvsagt nok av søppelprogrammer, men de fleste er vel utstyrt med fri vilje, litt kritisk sans og en fjernkontroll.
Jeg hadde ikke tv i trekvart år og savnet den ikke et sekund.
Nå har jeg tv - men den er somoftest på når jeg vil se på et helt bestemt program på tv (som skjer veldig sjelden, siden jeg somoftest glemmer at det var noe jeg hadde tenkt å skru på tittekassa for), eller en film på dvd.
Jeg får gjort masse andre ting, og forstår ikke hvordan jeg noen gang syntes jeg hadde tid til å vegetere til elendige programmer uten å lee på så mye som et øyevippehår.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/158797
