Spaltet.netCtrl+D

Vi gikk ut i går også, på den samme puben som dagen før. Det var fire stykker der, denne gangen noen vi kjente, en merkbar forbedring fra kvelden før. Det var tre smårollinger, eller 18-åringer som man også kaller dem. En av dem kom helt fra Brasil. Han skulle bo her et halvår og lære seg norsk. Jeg tror han strevde litt med å lære seg norske drikkevaner. Men han var veldig hyggelig.

Så var det stengt og vi trodde vi måtte hjem og legge oss, men utenfor møtte vi noen som vi gikk i klasse med i gamle dager og de sa det var fest på hotellet. Vi hadde dårlig tid, så vi måtte løpe. Jeg hadde skjørt og sko med hæler, noe som ikke var særlig praktisk da vi tok en snarvei over et jorde. Midtveis oppdager vi den umiskjennelige lukten av kumøkk. Det er helt mørkt, og vi kan ikke se bakken under oss, men det kjennes litt vått på beina. Angsten griper om seg. Kanskje de har spredd møkk, og her står vi i pensko! Heldigvis hadde de ikke det, men vi har lært en viktig lekse til neste gang vi tar snarveier over jorder på vårparten.

På hotellet var det en tilstelning med lokale musikere som spilte dansevennlig musikk. Bassisten pleide å være naboen min, så han ønsket meg velkommen fra scenen midt i en sang. Så fortsatte de med den gode gamle OL-floka. Jeg var fascinert av at folk fremdeles kunne alle trinnene i den tilhørende dansen. Så begynte Leif og Gunnar å krangle og etterpå kom en 20-årig selverklært kjekkas og ville vedde på at han skulle klare å ikke ha sex på ett år. Jeg var dessverre blakk, noe som var synd, for det hadde vært særdeles lett-tjente penger. Kvelden ble avsluttet med klassikeren: "Vil du værra med mæ hjæm i natt?" Men da gikk vi hjem. Så våkna jeg i dag klokka ni av Sven Nyhus kvintett på monsteranlegget til naboen. En verdig avslutning på et merkelig døgn.