Som tente lys i vinduskarmen
Øverst på VGs nettsider ligger i skrivende stund lesernes innsendte bilder av tente lys i vinduskarmer over hele landet. Litt lenger ned registrerer netthinnen at det også tennes lys et annet sted, på minnegudstjeneste for London-bombene.
Kanskje holder det å markere, kanskje er det nok at vi viser at vi er lei oss. Kanskje trenger vi bare en liten pause en gang i blant, før vi går tilbake til det som var.
Eller kanskje kan vi bruke tankene som gjorde at vi hentet fyrstikkene til noe annet, til noe som gir en mening som varer lenger enn tiden det tar før lyset slukkes. Kanskje kan vi lære oss å la lyset stå på.
Du gleder deg vel til de delene av Master studiet som handler om symboler og urinstinkt? - om det er noen del som handler om det, da. Mennesket er lite - og stort. Det lyset vi har i nærheten gjør noe godt med dem som er i nærheten. Jeg skulle ønske alle den gode følelsen inni seg som jeg får av peisvarme, eller bål, eller en stearinlysflamme.
Lord help me, because my boat is so small And your sea is so immense. ...
Når vi gir uttrykk for vår medfølelse og sorg med noen, er det også fragmenter av vår egen sorg vi behandler; ting vi har opplevd selv. Men vi har vel også behov for å dele; å gi noe, sammen. Og det er sikkert også noe av det du antyder; at vi skulle egentlig hatt disse tankene og denne medfølelsen hele tiden.
Vi gjør litt "rare" ting i sånne stunder, men man kan vel ikke se på det som annet enn positivt :-)
Lystenning, blomsternedleggelse osv. for folk vi ikke engang kjenner er en skikkelig uskikk. Lever folk virkelig så innholdsløse liv at de må snylte på andres sorg for å oppleve ekstreme følelser?
Sorg i det offentlige rom viser utakt. Jeg vil gjerne slippe å kjøre nedover en vei uten å se masse vissne blomsterbuketter og bli minnet om de som har dødd der, og skulle gjerne ha sittet på en benk i en park uten å ha navnet til en død person i ryggen. Det er en sykdom!
Jeg synes det egentlig er fint at man tenner lys. Det er en måte å vise respekt på. Noe som er med på å bevisstgjøre oss. Det hjelper kanskje ikke dem man tenner lys for så altfor mye, men det minner oss på at det finnes andre mennesker utenfor våre egen "egossfære".
Men jeg synes egentlig samtidig at hele greia med å tenne lys for Enerly er litt snodig. Jeg har all sympati for ham og håper da virkelig at han får tilbake førligheten(!), men å spille fotball er noe han har valgt sjøl, han kommer ikke til å dø av dette, han har ikke vært i livsfare for andres skyld... Og, hallo!?! Det er FARLIG å tenne lys i vinduskarmen!!! Beklager, dette ble et surt oppstøt... Men et bombeangrep, en tsunami og andre naturkatastrofer og voldshendinger er noe annet enn en fotballskade...
Det er flott at folk viser medfølelse og omsorg. Men jeg blir litt skjemmet og flau over måten media tar over rollen som arrangør av dette på. Nærmer seg "empati-porno" som noen kommenterte på en annen blogg...
Tonnje, skal du ikke snart skrive litt om opptøyene i Paris, Birmingham og Århus? En dyptpløyende analyse av hvorfor vi bør få det slik også her i Norge. Vi venter i spenning!
Ikke bry deg om Leo, Tonnnnnnje.
Han/hun/det skrev en like fjollete kommentar i min blogg.
Ja, pussig hvordan opprøret i Paris går henne hus forbi. Hvordan stable lys i vinduskarmer er av en eller annen grunn av større interesse for henne.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/357721
