Bare jamrende kunder
I går ble jeg skjelt ut av en kunde fordi jeg ikke var kjapp nok til å hilse. Jeg hadde akkurat fått et spørsmål fra den forrige kunden, som jeg var frekk nok til å svare på, og så glefset den eldre damen foran disken til meg at jeg skulle konsentrere meg om det jeg drev med. Hun påstod til og med at jeg hadde glemt å scanne medlemskortet hennes, noe jeg hadde gjort for lengst, så det var kanskje ikke bare jeg som hadde tankene annetsteds.
En halvtime senere kom en turistmann på ca. 50 opp foran båndet. ”Hei!” sa jeg, klok av skade; så blid som overhodet mulig. Da svarte kunden: ”Hvorfor sier du hei til meg? Jeg har aldri skjønt hvorfor de tvinger dere til å hilse på kundene, hvis vi hadde møttes på gata, hadde du jo aldri kommet til å hilse på meg.”
I all verden, tenkte jeg. Kundebehandling er jammen en skjør ting. Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal det jamres.
Hadde utviklingen bare gått litt kjappere så hadde dagens kassabetjening allerede vært på historisk museum. Med flere selvscanning og RFID baserte løsninger som kommer mer og mer så ser jeg jammen meg frem til at også jeg kan få en køfri handel :D
Flytt til utlandet, der setter folk pris på deg selv om de ikke har sett deg før og aldri kommer til å se deg igjen. Jeg har bodd i England i åtte år, og hver gang jeg besøker moderlandet blir jeg sjokkert over hvor uhøflige nordmenn er. De dytter borti deg istedetfor å si "unnskyld meg" om de vil forbi, de sier ikke hei eller takk, og ser rett forbi deg, som du snakket om her om dagen Tonje, istedetfor å vedkjenne seg at du er en del av omverdenen deres. Et smil sitter forferdelig langt inne (om det finnes i det hele tatt). Nordmenn burde være sjeleglade for all innvandring de kan få, så de kan lære seg litt folkeskikk, generøsitet og ydmykhet.
Jeg tenker ofte på at det skulle vært godt å bo i Norge, med masse plass, høy levestandard, skjønn natur og samfunnsgoder. Men en tur på en norsk buss eller innom en butikk (særlig i byene) setter en veldig effektiv stopper for slike ønsker.
Men er folkeskikk en universell verdi som alle folkeslag bør streve for å nå opp til, eller er det slik at folkeskikk i England og folkeskikk i Norge ikke nødvendigvis betyr det samme?
Som rimelig anglofil setter jeg stor pris på engelskmenn og deres høflighet, men for min egen del så er jeg glad for at jeg ikke nødvendigvis trenger å være like servil i enhver situasjon her hjemme. det ligger liksom ikke helt for meg:-)
Jo, folkeskikk burde være en universell verdi, og det er det, etter min erfaring, de fleste andre steder enn i Norge. Det er faktisk ikke så hardt arbeid å være vennlig og hyggelig til de rundt deg, og motta det samme. Det er ikke snakk om å forsøke, men bare sette pris på og være observant på de menneskene du omgås, om du kjenner dem eller ikke. Det beste av alt, livet blir ok, selv om du må stå som sild i tønne på undergrunnen om morgenen. Du kan faktisk utveksle noen replikker og smil med mannen i dress hvis armhule er farlig nær nesa di. Personen som tigger om penger på gata kan man se i øynene, si "nei beklager" (hvis man ikke er i det generøse hjørnet), og gi dem litt verdighet og gjenkjennelse istedet for bare å overse dem. Det er ikke arbeid, bare medmenneskelighet. Det er kanskje forståelig at nordmenn som ikke er vant til det finner det litt slitsomt, men det er ingen dårlig vane å ha; det er heller en vane som er spennende å legge seg til, og som kan gi deg belønning i form av smil, komplementer og interessante utvekslinger med mennesker du ikke kjenner.
Jeg er enig i at nordmenn er kvalmende uhøflige, selv etter norsk standard. De går faen meg RETT på deg uten å si unnskyld. (Jeg sier alltid demonstrativt "HELT I ORDEN, DET GJORDE IKKE VONDT")
Og som eks-kassadame har jeg dyp medfølelse med de traumer du måtte gjennomgå. Folk er søren meg helt utrolige. "Skal du ha pose?" spør man, blidt og høflig. Hvorpå man får ett av to svar: "Nei, vet du hva, de posene deres er så dyre, nå må dere slutte å ta penger (50 øre) for dem, vi handler her hver dag, BLA BLA BLA BLA BLA". Eller: "Ja hva tror du, skal jeg bære varene i armene heller?? Er du helt teit i hodet eller din j&%vla kassadame?" (Okei, det siste la jeg til selv, men det er det de tenker.)
Synes for øvrig det er en myte at engelskmenn er så høflige. Da jeg bodde i London ble jeg drittlei dem alle sammen. Det toppet seg da jeg var på tube'n og den bråstoppa og jeg landet *midt i fanget* på en mann - og han lot som om han ikke så meg. Jeg både lo og gråt nesten og sa excuse me i alle varianter, uten at han så mye som lea på et øyelokk. Og slik var de alle sammen. Men kanskje det er bedre på den engelske landsbygda..?
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/121535
